På vegen over Berdalsbandet dukket det i år opp 2 nye varder. Det dukker opp varder hele tiden, så det er vel korrekt å si at det dukket opp 2 litt spesielle varder. Siden 2 av førene i Norgesguidene er tilknyttet den interessante bevegelsen "Norske Vardesparkere" finner vi det på sin plads med en liten notis i den anledning. Varder som jo i sitt utganspunkt er ment å ha en fornuftsbegrunnet eksistens har i mange år vært brukt som et uttryk for den personlige identitet på lik linje med tagging og annen hærværk. Forsøpling kaller man det. Norske Vardesparkere, som jo fra tid til annen plukker opp vanleg søppel på tur, og i den anledning gjerne mottar en annerkjennende kommentar, opplever straks mere diffuse reaksjoner når det sparkes ned et misfoster av en varde eller ryddes et reir med rappellslynger. Slik er verden og det er i grunnen kjekt. Men når det plutselig dukker opp en villvarde som i sit utgangspunkt inviterer til perfekte sirkelspark, men samtidig rører ved følelser som på grund av sine instinktive natur neppe lar seg forklare på skrift, da er livet ikke lengre like lett. Når da i tillegg før omtalte medlemmer av Norske Vardesparkere også er nybakte fædre, og de før omtalte varder avspeiler netopp denne tilstand da skjønnes det av enhver at de før omtalte følelser opptrer i dobbelt styrke. At sparke, eller ikke at sparke - det er spørsmålet!
